Trygve Sire slår. |
||
Kultureng (kunsteng) |
Blomstereng (natureng, slåtteeng). |
||
Noen forskjeller på kultureng og slåtteeng:
KULTURENG har mange navn: kunsteng, dyrka eng, dyrka slåttemark, moderne slåttemark, ”tjukkeng”, feteng, kulturbeite. |
NATURENG har mange navn: blomstereng, villeng, utslått, gammeldags eng, udyrka slåttemark, slåtteng, naturbeite, utmarksbeite. |
Har kort kontinuitet. Dvs. enga pløyes og sås (gjenlegg) med få års mellomrom. Men kan også være mer permanent gjødsla eng og beite. |
Har lang kontinuitet, opp til flere tusen år. Plante, sopp og dyrelivet har levd under relativt stabile forhold i lang tid, gjerne flere hundre år. |
Får mye stell gjennom jordarbeiding, såing, plantevern og flere ganger høstinger og/eller beitinger i løpet av sesongen. |
Viktigste stellet er raking om våren og slått en gang hvert år, eller hvert annet år. I forbindelse med beiting må det settes opp gjerde. |
Stor innsats av driftsmidler gir stor avling av høy kvalitet. |
Gir liten avling i forhold til kultureng. Høyet kan være smakfullt og ha allsidig botanisk sammensetting. |
Stor innsats av driftsmidler gir stor avling av høy kvalitet. |
Gir liten avling i forhold til kultureng. Høyet kan være smakfullt og ha allsidig botanisk sammensetting. |
Har en frisk grønn farge hele året. Det er den gode nitrogentilgangen fra lett løselig gjødsel, som er med på å gi grønnfargen. |
Har en mer grå farge utover våren og etter slåtten. Under blomstringa om sommeren før slåtten er enga svært fargerik. |
Lite biologisk mangfold. Noen få arter gras og kløver dominerer. Svært lite sopp, insekter og andre dyr. Ugras som gir liten avling kan være et problem. |
Stort biologisk mangfold. Mange ulike arter av sopp og blomsterplanter. Noen er vanlige, noen er rødlistearter. Et rikt dyreliv med mange arter insekter, edderkoppdyr, fugler. Mange dyr på rødlista finnes i slåttenga. |
Lite nytta som motiv i dagens kunst og litteratur. |
Mye nytta som motiv i eldre kunst, poesi og romaner. |
Er avhengig av et livskraftig og økonomisk bærekraftig produksjonslandbruk for å overleve. Uten aktive bønder med husdyr blir det ingen kultureng eller åpent beiteland. Da kan kulturlandskapet forbuskes og gro igjen. |
Er ofte avhengig av spesielle støtteordninger knytta til vern av kulturlandskap, biologisk og kulturelt mangfold. Interesse og aktiv innsats fra natur- og kulturinteresserte mennesker er også viktig. |
Foto 0388
Gravhauger og blomstereng.
På Gihle gård i Toten er det mange gravhauger med blomstereng. Både blomsterenga og gravhaugene er en viktig del av vår kulturhistorie. Slik slåttemark gjør det mulig å plukke ulike markblomster hele sommeren. Her er det tidlig på forsommeren og tid for å plukke marinøkleblom.
En rapport fra Bioforsk har tittelen ”Biomangfoldet i kulturlandskapet Arvesølvet på Agder” (Ellen Svalheim 2007). Arvesølv gir assosiasjoner til noe som er gammelt, verdifullt og vakkert. Ved ”opptelling” av arvesølvet knytta til biologisk mangfold i Aust-Agder fylke, er det gamle blomsterenger og naturbeiter som utgjør det største arealet og de fleste dokumentasjonene. Slik er det ikke bare i Aust-Agder. I hele Norge og Nord- og Mellom- Europa er blomsterenger og naturbeiter spesielt viktige for det biologiske mangfoldet og naturarven. Med en viss rett kan vi si at blomsterengene er vår regnskog når det gjelder antall ulike arter dyr, sopp og planter både totalt og per arealenhet.
Om vi sammenlikner med forholdene for 100 år siden, betyr blomsterengene i dag lite for matproduksjonen. For kulturlandskapet og opplevelseslandbruket betyr derimot slåtteengene mye. Dessuten har de stor verdi knytta til vern og videreutvikling av biologisk og kulturelt mangfold.
Farer som truer blomsterenga
Her ser vi gjengroing på den markesamiske boplassen Vilgesvarri | |||
Gjengroing på næringsrik mark. | |||
Fastmarksenger | Strandeng | |||||||||
Blomstereng. Artsrik ”natureng” på tørkesvak og middels næringsrik mark. Det er slike enger vi kaller blomsterenger, og som får mest oppmerksomhet omkring biologisk mangfold og skjøtsel av kulturlandskap. En slik eng må helst slås hvert år, hvis den skal den bevare sin egenart. Fra gården Beitelandet, Forradalen i Nord Trøndelag. |
Strandeng Strandeng i Grense Jakobselv. Slåtten har tatt slutt, men her er noe beiting . Det utrolig værharde klimaet og beliggenheten mot Nordishavet, gjør at kratt og skog ikke har mulighet for å vokse opp. Beliggenhet og beiting er derfor med på å bevare denne flotte enga. |
|||||||||
Slåttemyr. | ||||||||||
Slåttemyr. |
Svangtjernmyra. |
|||||||||
Finnskjeggmark | Kystlynghei | |||||||||
På næringsfattig og tørkesvak mark i innlandet og i fjellet, har det mange steder utvikla seg en slåttemark med nesten bare finnskjegg. Finnskjegg er en kortvokst grasart som gir liten avling og som det er spesielt vanskelig å få ljåen til å bite på. | Går vi noen hundre år tilbake i tida, var vegetasjonen langs kysten fra Spania til Lofoten dominert av røsslyng. Det var et samspill mellom utegangersau, naturvilkåra, brenning og slått som frambrakte denne kystlyngheia. Lyngheisenteret på Lygra litt nord for Bergen tar vare på og formidler praktisk og teoretisk kunnskap om lyngheia. | |||||||||
Løvenger | ||||||||||
Løveng i Estland |
||||||||||
Torvtak | ||||||||||
Torvtak. Gamelt torvtak fra den markesamiske boplassen Vilgesvarri i Skånland kommune, Troms fylke. |
Unødig frodig torvtak. |
|||||||||
Vi bruker betegnelsen torvtak på et tak hvor det vokser gras og blomster. Opprinnelig spadde man opp grastorv fra en næringsfattig eng og la denne på taket. Grastorva ble lagt over opptil 7 lag bjørkenever. Neveren lå på taktroa (bordkledning) og gav et vanntett tak. I dag blir det ofte nytta myrjord (”torvjord”) i de jordblandingene som nyttes til torvtak. Betegnelsen torvtak har sammenheng med grastorv og ikke torvjord fra myr. | ||||||||||
Veikanter | ||||||||||
Veikanten, Norges lengste blomstereng. |
||||||||||
Blomstereng som staudebed | ||||||||||
Denne blomsterenga møter de besøkende som kommer til Juhls sølvsmie i Kautokeino. Her er det et biologisk mangfold med stedegne engplanter sammen med den innførte sibirvalmuen. Innenfor dørene møter vi et kulturelt mangfold med sølvsmykker inspirert av samisk kultur og kunst og fra store deler av verden. Det kan diskuteres hvor riktig det er å blande fremmede arter inn i en norsk blomstereng. At det øker den visuelle verdien er tydelig. | ||||||||||
I innledningen er slåttekurset til Naturvernforbundet i Buskerud nevnt som eksempel på overføring av kunnskap om ”høyonna med håndredskap”. Kurset legger hovedvekten på at deltakerne skal lære å slå og å hesje gjennom å få veiledning og å utføre arbeidet. Kursdeltakerne får også innføring i det biologiske mangfoldet i enga. For å få til dette, og for dokumentasjonen av det biologiske mangfoldet, blir det foretatt fortløpende kartlegging av planter, sopp og dyr i enga. Trolig er enga i Ryghsetra den best undersøkte slåtteenga på kalkrik fastmark i Norge. Her følger noen bilder fra Ryghsetra fra vår til høst.
Tidlig vår. |
Vårpengeurt den første. |
|||||||||
Hvitveisen blomstrer.
25. april i 2008 var isen i ferd med å gå i oppløsning og hvitveisen blomstret i store tuer utover i enga. |
||||||||||
Isen på Hagatjern er borte.
Isen er borte tidlig i mai, noen av bjørkene er grønne og enga har fått grønnfarge. Hvitveisen er nå på sitt fineste. De markerte tuene forteller at den sprer seg med underjordiske stengler. Marinøkleblom er i ferd med å springe ut. |
||||||||||
7 mai.
7 mai 2008 tok bjørka til å bli grønn. |
Jordbær.
Markjordbæra blomstrer i slutten av mai. Under slåtttekurset har den modne bær. |
|||||||||
Slåttekurset i gang.
Så har vi kommet fram til slåttekurset. Her er det tre unggutter som slår. De bruker det karakteristiske hallingorvet. |
Hjertegras og brudespore.
Hjertegraset utgjør en stor del av høyavlingen på Ryghsetra. Brudespore ( til høyre) er et fint innslag i enga. |
|||||||||
Bestøvningsforskning
I en liten del av enga gjennomfører Sveriges landbruksuniversitet og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås (UMB) et flerårig forskningsprosjekt. Målet er å finne ut hvor stor betydning humlene har for bestøvningen av enkelte arter. For å etterligne den store tilbakegangen av humler i Europa, holdes bestøvende humler delvis ute fra rutene med bøyler og lave nett. På tilsvarende ruter er det ikke noe som hindrer humlene sine nyttige besøk. Så telles og sammenliknes antall frø og frøkvalitet fra de enkelte rutene. Det vil neppe være noen stor overraskelse om det kan bevises at humler er viktige for blomstene, blomstene for humlene og blomsterenga både for humler, blomster og mennesker. |
Slått med overarmsorv
Her klemmer en av veilederne litt gras mellom overarmen og overkroppen. Når han slår, skal graset holde seg på plass. På denne måten får han fram at orvet ikke skal ”svinge hit og dit”, men føres i en rolig bevegelse hvor kropp og arm følger med. I en nybegynnerfase kan dette være et lurt triks for å få til den rette bevegelsen med et overarmsorv. |
|||||||||
Bryning
Bryning er en viktig del av det du lærer ved slåttekurset på Ryghsetra. |
Det er også viktig med individuell opplæring. Her er det far som hjelper sønn.
|
|||||||||
Hesjing.
Etter hvert som enga slås må det hesjes. Vi hesjer med hånd og vi hesjer med høygaffel. Mesteparten av avlingen rakes og bæres fram til hesja, men sleperiva til Bent og Lenda (26) gjør også god nytte. |
||||||||||
Ut i enga
Legg merke til hvordan orv med ljå bæres. Den skarpe ljåen holdes høyt oppe, og med spissen pekende framover. Når flere er sammen, er dette den sikreste måte å bære ljåen, når den er montert i orvet. |
Bent Nilsen, en av de dyktige veilederne ved Ryghseterkurset.
I løpet av kurset gis det grundig innføring i oppsetting av redskapen, ljåslått, hesjing og biologisk mangfold i enga. Bent Nilsen er en sentral veileder, både når det gjelder oppsetting av ljå, ljåslått og ikke minst sliping på slipestein. |
|||||||||
Underarmsorv
Her viser Bent Nilsen hvordan underarmsorvet holdes og brukes. |
Mange arter
Enga på Ryghsetra er en av de slåtteengene i Norge hvor det er observert flest ulike arter av planter og sopp. Over 200 arter er registrert. Det er derfor ingen problemer å finne blomster til å pynte med i matsalen. |
|||||||||
Til Norge for å lære å slå med ljå. |
||||||||||
Lauving
Lauving er ganske sikkert den eldste form for fôrhøsting her i landet. Ved kurset på Ryghsetra lærer deltakerne hvordan lauving (styving) foregår. Her er det almen ved bakerhuset som lauves. Det er Åke Carlsson som leder dette arbeidet. Han er en av Nordens fremste eksperter i emnet. |
||||||||||
Eierne av Ryghsetra
Sigrid og Odd Wendelborg (i forgrunnen) er eierne av Ryghsetra. Naturvernforbundet i Buskerud har kombinert skjøtsel av enga med slåttekurs i over 15 år. Det er svært positivt at eierne har stilt sin unike blomstereng til disposisjon for slåttekurset. |
Slåttefest
Maten som serveres under kurset, er så langt det er praktisk mulig økologisk og kortreist. Lørdag kveld er det slåttefest med ekstra fin servering. |
|||||||||
”Åpen eng”
På lørdag er det åpen eng (slåttegilde) med musikk og innrykk av natur- og kulturinteresserte mennesker. |
Kursdeltakere og veiledere
Et knippe kursdeltakere og veiledere sommeren 2009. Nr. 3 fra høyre, bakre rekke er Per Øysten Klunderud . Han er den dyktige og inspirerende lederen av kurset og skjøtselen av enga i Ryghsetra. Per Øystein er sekretær i Naturvernforbundet, Buskerud. |
|||||||||
Slåttekurset gir kunnskap og økologisk dyrka høy
Hovedformålet med slåttekurset er overføring av praktisk og teoretisk kunnskap omkring ”høyonna med håndredskap” og vern av biologisk og kulturelt mangfold. For å nå målet, slår og hesjer vi ca. 30 dekar artsrik eng. I 2009 ble det hele 11 hesjer. |
Høst
Enkelte år blir deler av enga høstbeita av sau, men i 2009 ble det høst uten sau. |
|||||||||
Kartlegging av sopp
I en slåtteeng med lang ugjødsla historie er sopp en viktig del av det biologiske mangfoldet. Mange av plantene i enga lever i samspill (symbiose) med sopp. Plantene hjelper soppen med sukker fra fotosyntesen, mens soppen hjelper plantene med å ta opp mineralnæring. De fleste soppartene i slåtteeng er små, så det er nødvendig å krype på alle fire for å oppdage dem. |
||||||||||
Pressing av avlingen (foto Vidar Johansen) |
I store deler av enga er det også så grunt jordlag, at enga ikke egner seg for pløying og annen jordarbeiding. I det hele, det er mange og gode grunner til at enga i Ryghsetra bør skjøttes som en ”gammeldags” slåtteeng, av mennesker som ønsker å lære om biologisk og kulturelt mangfold i slåtteenger. Det er det som er ”moderne” for denne enga. |
|||||||||
Vintervollen På veien fra Kirkenes til Grense Jakobselv passerer vi Vintervollen. Det er ikke tvil om at vi er i en landsdel med lang vinter. Søker du Vintervollen på nettet, er det utallige treff på ”veien stengt på grunn av vanskelige kjøreforhold.” Kanskje er det grunnen til navnet? Wikipedia kan fortelle at Norges eldste bergart, hompegneis, er funnet ved Vintervollen! Men vi må videre. |
Kong Oscar II kapell Det første som møter oss når vi når strandenga i Grense Jakobselv, er Kong Oscar II kapell. Kirken ble vigslet i 1869. Kirken ligger like ved grensen mot Russland. De første planene var å bygge en politi- eller militærstasjon på dette strategiske stedet. I stedet ble det bygget en steinkirke som ”forsvar” mot Russland, og for å bygge opp norsk nasjonalfølelse i dette område med samisk, finsk, kvensk og norsk bosetting. |
||||||||||||||
Strandeng. Strandenga i Grense Jakobselv er unik med sitt naboskap til Russland (odden i bakgrunnen) og Nordishavet, med sin historie og sin botanikk. De siste som bodde her og slo enga, var familien Kaasereff. De kom som flyktninger fra den russiske revolusjonen. |
Blomster i enga. |
||||||||||||||
Makkenes (Finnmark) | |||||||||||||||
Makkenes i Vadsø kommune er ”Utvalg kulturlandskap i jordbruket”. Under omtalen av Skardalen lenger ut, er kriteriene for utvalgte kulturlandskap nærmere omtalt. | |||||||||||||||
Utsikten fra Makkenes |
|||||||||||||||
Silkenellik |
|||||||||||||||
Mangfoldig område |
|||||||||||||||
Ivarsfjord Søndre i Gamvik kommune, Nordkynhalvøya | |||||||||||||||
Viggo Olsen driver sammen med kona et kombinasjonsbruk med sau og fiske. Viggo er en utrolig kraftfull og arbeidsglad person. Han driver bruket på en tradisjonell måte. Fôringa av sauene består vesentlig av høy som bli høsta ”slik jeg lærte av far min”. Ved siden av ljåen bruker han motorslåmaskin i slåtten. | Viggo har ca 50 vinterfôra sauer og slår om lag 70 dekar eng. Han og kona har drevet garden i omkring 30 år. Begge to har vokst opp i bygda. Bruket har de kjøpt og dyrket opp ”med egne hender fra nesten ingenting”. | ||||||||||||||
Tørrfisk |
Fisken ble tørka på vanlig måte på fiskehjell i sjø- og engkanten. I den lille kassa på pålen til høyre i bildet har tjelden reir om sommeren. Det skremmer bort måsene, som ellers forsyner seg av fisken. | ||||||||||||||
Hesjing |
|||||||||||||||
Stort biologisk mangfold |
Ljåen er festa til orvet ved slipinga |
||||||||||||||
”Huler” |
|||||||||||||||
Engenes i Skjervøy. (Troms) | |||||||||||||||
Skjervøy |
Engenes |
||||||||||||||
Kalkrik fjellgrunn |
Hvit bakkesøte |
||||||||||||||
Skardalen i Troms ,et utvalgt kulturlandskap i jordbruket. | |||||||||||||||
I 2009 ble det i Norge valgt ut et spesielt verdifullt kulturlandskap i hvert fylke. Kriterier for utvelgelsen er bl.a. at områdene skal ha store biologiske og kulturhistoriske verdier. Samtidig skal det være realistiske muligheter for å få til langsiktig landbruksdrift, skjøtsel og vedlikehold av området. Det bør utgjøre et helhetlig landskap, vise kontinuitet og tidsdybde og være representativt eller ha særpreg. Den pedagogiske siden ved de utvalgte kulturlandskapene er også viktig, fordi de skal gi godt grunnlag for formidling av kulturlandskapsverdier. |
Skardalen i Troms ble valgt ut. Av andre områder hvor slåtteenger er viktige og som er valgt ut er: Makkenes i Finnmark, Skardalen i Troms, Engan/Ørnes og Kjelvik i Nordland, Gjuvslandslia i Hordaland, Vest-Lista i Vest-Agder, Rygnestad og Flateland i Aust-Agder og Bøensætre med plasser i Østfold. Dette er kulturlandskap som er, eller skal bli, omtalt i denne nettsida. | ||||||||||||||
Skardalen/Skarfvaggi |
|||||||||||||||
Beite og slåttemark |
|||||||||||||||
Per Kristian Monsen tar vare på slåttetradisjoner |
|||||||||||||||
Bleik på Andøya (Nordland) | |||||||||||||||
Bleik på Andøya i 1950 |
Bleik 2009 |
||||||||||||||
Gården |
|||||||||||||||
Gullris |
Jåblom |
||||||||||||||
Fjelltistel |
|||||||||||||||
Husmannsplassen Kjelvik | |||||||||||||||
Kjelvik er en samisk husmannsplass som i det ytre ikke har forandra seg mye siden de siste beboerne forlot stedet i 1967. Salten Museum har nå tatt ansvar for utviklingen av plassen. Sammen med gårdene Engan/Ørnes på den andre siden av Leirfjorden er Kjelvik valgt som ”Utvalgt kulturlandskap i jordbruket” for Nordland. Det skal bli spennende å følge utviklingen på stedet, for her er store oppgaver som venter. | |||||||||||||||
Kjelvik |
Fare for gjengroing? |
||||||||||||||
Slipestein. |
|||||||||||||||
Finsk orv |
|||||||||||||||
Hesjetråd |
|||||||||||||||
Beitlandet (Nord Trøndelag) | |||||||||||||||
Dagen er 18. juli 2009 med strålende vær og vi skal bli med på slåttedag på garden Beitlandet, Færbygda i Forradalen i Steinkjer kommune, Nord Trøndelag. | |||||||||||||||
Beitelandet, gård med stort mangfold |
|||||||||||||||
Interessant kåseri |
Trønderorv |
||||||||||||||
Sølendet naturreservat. Røros kommune (Sør Trøndelag) | |||||||||||||||
Sølendet ble nytta som utmarksslått av bøndene i Brekken fram til i 1950-åra. I 1974 ble det oppretta et naturreservatet på over 3000 dekar. Formålet var å ta vare på det biologiske mangfoldet ved å føre slåttetradisjonen videre inn i vår tid Det er ansatt personale som slår deler av myra med motorslåmaskin og utfører annet nødvendig vedlikehold av kulturlandskapet. Det er anlagt to merka stier i området og laga en skriftlig veiledning til de enkelte postene. | |||||||||||||||
Blir slått |
Blir ikke slått |
||||||||||||||
Stakk |
Rester av stakk |
||||||||||||||
Nerlaua |
Dalbua |
||||||||||||||
Slipestein er viktig |
|||||||||||||||
Aas ljå |
|||||||||||||||
Kilder |
|||||||||||||||
Utslåttene på Gjuvsland, Varaldsøya. (Hordaland)
(kommer senere)
Nedrema løveng i Estland
Et besøk i Nedrema naturresevat er en stor opplevelse om du er interessert i samspillet natur og kultur. Nedrema er et område med myr, sumplandskap og løveng på fastmark. Nedrema puisnitt ligger i Vest-Estland omtrent midtveis langs veien mellom Pärnu og Lihula og ca 2 km nordøstover langs veien fra Kalli til Koonga.
1000 dekar viktig historie
En vandring i den over 1000 dekar store løvengen er en vandring i et landskap som for noen hundre år siden preget store deler av Europa. Det var i 1991 at naturreservatet ble opprettet. Men historien er mye lenger. I mange hundre år har bøndene i området slått og beita enga, plukka sopp, bær og hasselnøtter, hogd ved, jakta og samla lauv.
Før etableringen av kollektivbruk i åra Estland var en del av Sovjet Unionen (1940 1991), avbrutt av tysk okkupasjon 1941-1944) var løvengen delt mellom 32 gårdsbruk. Hver gård hadde en eller to høyløer i enga. På det meste var det ca 50 løer i enga. Nå er det tre løer som er satt i stand og bevart for ettertiden.
Totalt i Estland er det ca 10 000 dekar løveng som fortsatt er i drift. Dette er lite i forhold til på slutten av 1800 tallet hvor det var 58 millioner dekar med løvenger.
Gammelt artsrikt økosystem
Løvenger slik som denne i Nedrema, er blant de eldste halvnaturlige økosystemene i Europa. Det er samspillet mellom det milde og fuktige klimaet, beiting og høsting som har frambragt dette parklignende landskapet med det store biologiske mangfold. Men løvenger er som slåtteenger avhengig av å brukes for å overleve.
Enga er omgitt av myr og sump som utgjør ca. 4 km2 (40 000 dekar), av dette utgjorde enga opprinnelig ca. 2000 dekar. I Estland, som resten av Europa, var det vanskelig å kombinere bruk av løvenger med utviklingen av traktorlandbruket. Enten ble skogen hogd og området fulldyrka, eller slåtten og delvis beitinga opphørte, og skogen fikk overtaket. Tidlig på 1990- tallet ble bare 10 20 dekar slått og høsta og løvengen i Nedrema var i stor fare!
Samspill ESCCA og Buskerud fylke
I 1997 ble Estonian Seminatural Community Conservation Association (ESCCA) etablert med formål å verne og videreutvikle løvengene i landet. Buskerud fylke og Naturvernforbundet i Buskerud var med fra starten, for å støtte opp om dette arbeidet. Med hjelp fra frivillige, bl.a. elever fra skolene i Löpe og Koonga, kom slåtten i gang igjen.
Nå er det ansatt bestyrer av enga og det nyttes en liten traktor med slåmaskin til slåtten og høyet bakketørkes. De vanligste trærne er eik, bjørk, osp og furu. I busksjiktet vokser særlig hassel. Den sterkeste opplevelsen gir det utrolige blomstermangfoldet. Med opptil 55 ulike arter per rutemeter og totalt 250 ulike arter har vi her et biologisk mangfold på nivå med tropisk urskog.
Av virkelig sjeldne blomsterplanter er det registrert 17 arter, 15 av disse er orkideer med marisko som en av de vakreste.
Tilrettlegging for besøkende
Nær opp til enga er det etablert teltplass med grillmuligheter. Det er også merket og delvis kloppa stier i enga og sumplandskapet omkring.
Foto Eng med ved og Eng med mennesker